Kjære konfirmanter. Til den kristne tro er dere døpt. I den kristne tro er dere opplært. Kom nå fram til Herrens alter, så vi kan be for hver enkelt av dere i Jesu navn.
Teksten ovenfor er hentet fra konfirmasjonsgudstjenestens liturgi.
Konfirmasjon er en av bydelens og bygdas årlige festdager. Mange steder er det en ”mini-17. mai” med bunader, samedrakter og en ”engleskare” av ungdommer som for noen timer klarer seg uten både ball, mobiltelefon og ipod. Det er flere enn kamerater og venninner som blir ekstra stille når innbydelsen blir konkret og nær: Kom nå fram til Herrens alter så vi kan be for hver enkelt av dere i Jesu navn.
I 2008 ble 66,2% av 15-åringene som var medlem av Den norske kirke konfirmert. Det er bare døpte som kan la seg konfirmere i Den norske kirke. Om vi sammenligner konfirmasjonstallet med dåpstallene 15 år tidligere, finner vi at ca. 80-85 % av de døpte i Den norske kirke blir konfirmert i Den norske kirke.
Hvert år ønsker også en del ungdommer som ikke er døpt å være med på konfirmasjonsforberedelsene. Mange av disse blir døpt i løpet av konfirmasjonstiden og kan dermed la seg konfirmere ved konfirmasjonstidens avslutning.
Konfirmasjonstiden går som oftest over ett semester mens de unge går i 9. klasse. Presten eller kateketen leder kirkens konfirmasjonsundervisning som kan omfatte klasseundervisning, gruppesamlinger, leirer og gudstjenester.
Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten ses mer som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten.
